TEST DEG SELV side 183

Et ansvarsgrunnlag er en lovfestet eller en ulovfestet regel som sier at en skadevoldende handling skal føre til erstatningsansvar.

Subjektivt ansvarsgrunnlag betyr at den som har opptrådt uaktsomt eller uforsvarlig, får erstatningsplikt overfor skadelidte. Fordi ansvaret er knyttet til skadevolderens personlige tanker og handlemåte, blir ansvarsgrunnlaget kalt subjektivt. Kjernen i begrepet er at skadevolderen er å bebreide for at skaden inntraff.

Objektivt ansvarsgrunnlag betyr at noen får ansvar uten å ha begått en uaktsom handling. Grunnlaget for objektivt ansvar finner vi både i lovgivningen og i rettspraksis. Det objektive ansvaret bygger på at skadevolderen får ansvar selv om han eller hun ikke kan bebreides for skaden.

Objektivt ansvar bygger på en vurdering av hvem som bør ha risikoen når skaden inntreffer. Hvis for eksempel en del av et taksutspring faller ned og treffer en fotgjenger i hodet, er det kanskje ingen å bebreide for at skaden skjedde. Hvem bør da ha ansvaret? Huseieren eller fotgjengeren? I noen tilfeller bør huseieren ta ansvaret. I så fall får han objektivt ansvar.

Årsakssammenheng er et alminnelig vilkår for erstatningsplikt. Kravet til årsakssammenheng følger ofte av en lovtekst, for eksempel når skadeerstatningsloven § 1-1 sier at barn og ungdom kan få ansvar «som de volder», eller når bilansvarsloven § 1 snakker om ansvar for skade som «motorvogn gjer».

Kravet til årsakssammenheng ble formulert av en høyesterettsdommer i den sentrale og viktige «P- pilledom II» i RT-1992-64. Formuleringen er kjent for å være pedagogisk og treffende: «Årsakskravet er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelse tenkes borte». Den skadevoldende handling må derfor ha vært en nødvendig betingelse for at skaden skulle inntre.

En skadeårsak opptrer som regel sammen med andre medvirkende årsaker. I p-pilledom II var det spørsmål om en bestemt pille hadde påført skadelidte et hjerneslag. Skaden kunne også ha vært resultatet av andre faktorer, for eksempel røyking, overvekt, dårlig livsstil, arvelige egenskaper. Til tross for at andre årsaker til skaden kunne være aktuelle, kom retten likevel til at skaden ikke ville skjedd, i hvert fall ikke ennå, hvis kvinnen ikke hadde brukt den aktuelle P-pillen. Derfor var kravet til årsakssammenheng oppfylt.

Juristene har i flere hundre år sagt at erstatningsansvaret ikke kan omfatte alle mulige følger av handlingene. Ansvaret bør begrenses til skader som har rimelig sammenheng med handlingen. Høyesterett sa i Flymanøverdommen i RT-1973-1268 at det må settes en grense for erstatningsplikten. Ett av de kravene som begrenser erstatningsplikten er kravet til påregnelighet.

Kravet til påregnelighet innebærer at skaden ville vært mulig å forutse av en normalt, forstandig person i samme situasjon som skadevolderen. Hvis det ikke var mulig å tenke seg skaden på forhånd, fremstår den som så tilfeldig og upåregnelig at den ikke bør omfattes av erstatningsansvaret.

Kravet til årsakssammenheng og kravet til påregnelighet blir av og til vurdert som to atskilte vilkår. Skaden hadde for eksempel årsakssammenheng med handlingen, men den var likevel en upåregnelig følge av handling. Skadevolderen skal derfor frikjennes.

I andre tilfeller smelter de to kravene sammen til ett krav. Spørsmålet om årsakssammenheng drøftes da bare i forhold til påregnelige krav. Begge innfallsvinkler fører til samme resultat: frifinnelse hvis skaden var upåregnelig.

Domstolene vil ikke alltid konstatere erstatningsplikt selv om kravet til årsakssammenheng og påregnelighet i klassisk forstand er oppfylt. Et eksempel er Flymanøverdommen. Retten vurderer da hvem som er nærmest til å bære risikoen for skaden. I Flymanøverdommen var skaden på et ørretanlegg en påregnelig følge av handlingen når flyet kuttet en høyspentledning og gjorde oppdrettsanlegget strømløst. Retten kom likevel til at skadelidte måtte bære tapet selv fordi han var nærmest til å ta forholdsregler mot strømstans. Også i slike tilfeller kan vurderingene seile under merkelappen påregnelighet.